Korrupsjon i matbutikkene

Rundt 1 milliard kroner betaler leverandører til de store matvarekjedene for å komme i forhandlinger eller å presse ut konkurrenter av hyllene. Her snakker vi ikke om forsøk på å presse prisene ned, men penger som går i lomma til det store kjedene: Rema, Prix, Mega, Rimi, Kiwi, Spar, ICA. I tillegg blir de som leder innkjøpene sendt på smøreturer med 6-sifrede prislapper.

Smøring og bestikkelser ville de fleste ha kalt dette. Hadde pengene blitt brukt på forbrukerne gjennom lavere priser, så kunne matvareprisene ha sunket med 3 - 4 %.

En ting er det snuskete og rotete preget denne praksisen har. En annen ting er virkningene det har for prisnivået på norske matvarer. Men nå skal jeg ihvertfall slutte å undres over hvorfor mange butikker er så dødskjedelig å handle i.

Små leverandører har selvsagt ingen mulighet til å være med på denne korrupsjonskarusellen. Å få nye varer ut i butikken kan være vanskelig nok i utgangspunktet, men disse ekstra kostnadene fordyrer nytenking.

Aftenposten har omtalt problemet flere ganger den siste uken med utgangspunkt i en utredning av Arne Dulsrud, seniorforsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning. Dagens Næringsliv har en lang og svært krass artikkel som ser grundigere på problemet i dagens avis.

Her må både forbrukerne, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet ta tak i matvarekjedenes korrupsjon. Det er nok av fillesaker som blir behandlet som skandaler i Norge, men her er det store penger og en sak som rammer alle.